Toleransevindu
Oppdatert: 3. nov. 2018
Per i dag er det nok mange som aldri har hørt faguttrykket "toleransevindu" før, men de er sannsynligvis mer kjent med uttrykket "komfortsone." Folk flest snakker om å være innenfor eller utenfor komfortsone, og dette er en annen måte å si at de er innenfor eller utenfor toleransevinduet.
Enkelt sagt, er toleransevinduet din opplevelse av trygghet og tilstedeværelse i øyeblikket, der du er innenfor ditt optimale spennvidde for opphisselse eller spenning. Daniel J. Siegel, som oppfant betegnelsen, definerer det som "the arousal levels in which a person is awake, calm and safe enough to have the potential for curiosity, sociability and learning in the social context."[1] Føler du deg stort sett behagelig med det du gjør, eller med bare å være, er du nok innenfor toleransevinduet ditt. Føler du deg stresset, utfordret, umotivert eller sitter fast, for eksempel, er du i all sannsynlighet utenfor toleransevinduet ditt. Noen som har hatt en traumatisk opplevelse kan befinne seg utenfor toleransevinduet sitt i situasjoner som på en eller annen måte minner vedkommende om den traumatiske opplevelsen.
Toleransevinduet varierer fra person til person. Noen opplever å være utenfor toleransevinduet veldig raskt, mens andre føler seg trygge mesteparten av tida. Noen opplever å være langt utenfor toleransevinduet mye av tida, mens andre opplever små utfordringer som de generelt håndterer godt.
Et eksempel på et terapeutisk mål er å støtte folk i det å utvide toleransevinduet og å bygge resiliens slik at de kan føle seg trygge i flere situasjoner. Et annet mål er å trene opp evnen til å hente seg inn igjen og komme tilbake til toleransevinduet, når noen har opplevd å være utenfor. Det finnes diverse teknikker som kan læres og øves på slik at man selv kan styre egen opplevelse etter hvert.
[1] Siegel, D.J. (1999). The Developing Mind: Toward a Neurobiology of Interpersonal Experience. New York: Guildford Press.